Databasefunksjoner

Excel inneholder flere regnearkfunksjoner som kan brukes til å analysere data som er lagret i lister eller databaser. En liste eller database må bestå av minst en kolonne med data, innholdet i den første raden er kolonnens tittel, også kalt feltnavnet. Det er vanlig å definere et navn på det området av regnearket som inneholder listen eller databasen, dette kan gjøre det enklere å forstå formlene senere. I hver av disse funksjonene brukes det tre argumenter: database, felt og utvalgskriterie. Disse argumentene refererer til regnearkområdene som brukes i funksjonen. Databasefunksjonene heter stort sett det samme som de statistiske funksjonene, med et tillegg av bokstaven D foran, for eksempel DSUMMER, DANTALL o.s.v.

Alle funksjonene har følgende syntaks : Dfunksjon(database;felt;kriterie).
Argumentet database fylles inn med cellereferansen eller navnet til det området av regnearket som inneholder dataene.
Argumentet felt fylles in med cellereferansen til den cellen i databasen som inneholder navnet på det feltet man ønsker å benytte i funksjonen. Du kan også benytte feltnavnet angitt som ren tekst, men da må navnet angis innenfor to anførselstegn ("). Det er også mulig å benytte feltnummer, den første kolonnen i databasen er felt nummer 1, uavhengig av hvilket kolonnenummer dette er i regnearket.
Argumentet kriterie fylles inn med cellereferansen til det området av regnearket som inneholder utvalgskriteriene som skal benyttes til spørringen på dataene. Kriterieområdet må bestå av minst 1 kolonne og 2 rader. Innholdet i den første raden må bestå av feltnavn fra databasen, eventuelt formler som returnerer feltnavn fra databasen. Det er ikke nødvendig å benytte samtlige feltnavn fra databasen i kriterieområdet, kun de som er nødvendige for å foreta det ønskede utvalget må være med. Dersom man tar med et feltnavn 2 ganger kan man foreta et utvalg innenfor et intervall av dataene.

I de etterfølgende eksemplene er databaseområdet av regnearket vist med gul bakgrunn, utvalgskriterieområdet er vist med grønn bakgrunn. Formlene som er benyttet i kolonne B er vist som ren tekst i kolonne C.

Eksempel 1 :

Dette eksempelet viser hvor mange betalinger som er større enn 250, samt summen av de betalingene som er større enn 250.
Når man ønsker å telle noe i en liste eller database, bør man referere til et felt som alltid er fylt ut, for eksempel navnefeltet eller et annet felt som inneholder informasjon som alltid vil bli utfylt når det registreres noe i listen eller databasen.

Eksempel 2 :

Dette eksempelet viser hvordan man kan foreta en spørring innenfor et intervall ved å benytte et feltnavn to ganger i utvalgskriteriet. Eksempelet viser hvor mange som har en fødseldato som er større eller lik 1.1.1950 og mindre enn 1.1.1960, samt summen av betalingene fra disse personene.

Eksempel 3 :

Dette eksempelet viser hvordan man kan benytte seg av flere rader med utvalgskriterier for å gjennomføre en mer komplisert spørring på dataene. Eksempelet viser hvor mange som har et etternavn som begynner på NO eller H, samt summen av betalingene fra disse personene.

Eksempel 4 :

Dette eksempelet viser hvordan man spørre på felter som er utfylt. Eksempelet viser hvor mange som har utfylt informasjon om etternavn, samt summen av betalingene fra disse personene.

Eksempel 5 :

Dette eksempelet viser hvordan man spørre på felter som ikke er utfylt. Eksempelet viser hvor mange som ikke har utfylt informasjon om etternavn, samt summen av betalingene fra disse personene.

Dokumentet er sist oppdatert 1998-11-25 12:42:38